hits

I begynnelsen var....

...kjrligheten. Eller det trodde jeg iallefall. 

Jeg var i begynnelsen av 20 rene, og ble swept off my feet...LOVE bombet. 

- jeg var den han hadde letet etter 
- jeg var hans sjelevenn
- jeg var den vakreste, mest sexy, deiligste, morsomste, festligste, kuleste, snilleste, beste, herligste, smarteste...
- simply the best
- og sooom jeg passet til han. Det var bare helt utrolig. Vi var den perfekte match. 
- simple as that

Vi hrte sammen jeg og han. Sa han.

Og den sannheten lot jeg meg lede inn i. Med pne yne og pent hjerte. For det mtte jo vre slik? Hvorfor skulle han lyge om hvor fantastisk vi passet sammen? Hvordan akkurat jeg var drmmedama, hans utvalgte. Han delte mine verdier, humor og syn p livet. Han digget musikken min, likte filmer jeg likte. Til og med min yndlingsmat var magisk nok ogs hans yndlingsmat! Det mtte rett og slett bli oss to, det var meant to be. Han var s sikker, og da ble jeg det og. 

N vet jeg at det hele var en spill. Et kalkulert spill for f meg i garnet. Det er slik psykopater opererer. 

Jeg trodde jeg hadde funnet prinsen som jeg skulle leve glad og lykkelig med alle mine dager.

Istedet ble det begynnelsen p et mareritt av et samliv som nesten tok knekken p meg. Men bare nesten.

Jeg klarte til slutt komme meg ut. Det var det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Men det er verdt det! Friheten er verdt alt!  

   

En Grinch-fri frjulstid..

Jeg er s fornyd her jeg sitter her og beundrer mitt overpyntede juletre! Flust av fargerik pynt, glitter og glam og en gigantisk stjerne i toppen! P radioen spiller julemusikk non stop, rundt meg skinner  levende lys i vakre glass og jeg har en varm kopp med te p bordet ved siden av meg. O lykke! 

Det var ikke alltid snn. 

Jeg kan ikke unng tenke tilbake til andre juler - back then da jeg var i forhold med P. Jeg har alltid vrt veldig julete av meg, elsket pynte og gjre det fint. Og vre to barn var med. Men ikke P. Han gjorde sitt beste for torpedere. Vr egen Grinchen, det var det han var. Jo gladere og mer feststemt vi var, jo mer grumpy, sur, sint og muggen ble han. Jeg husker jeg trippet omkring og prvde det meste for f han i bedre humr. Alt var kjekkere nr han var i godt humr. Men i frjulstiden var det en sjeldenhet. Alt var galt: 

  • pynten var glorete og too much og satt opp galt. Han pleide g rundt og korrigere p alt vi gjorde: flytte rundt p pynt, rette p girlandere, henge ting opp et annet sted, eller bare ta det ned .... 
  • musikken var suppete, teit og patetisk. Han kunne ta av musikk vi satte p, eller rett og slett sitte og mugge s lenge at vi tok den av selv
  • det ble bare sl og skittent etter baking. Men hvis vi ikke bakte var det og galt "men det m g an gjre det litt ordentlig" "alle andre klarer det"
  • tenne stearinlys var farlig og undvendig. Vi sluttet tenne lys.
  • vi brukte altfor mye penger p gaver og tull og fjas- og til mennesker han mente "ikke fortjente en dritt fra oss"
  • idet hele tatt, nr jeg tenker meg om, var det ingen mennesker som var verdig hverken gaver, kort, hilsner, telefoner eller oppmerksomhet fra oss, i flge han. Det var gamle feider, nye feider, noe som irriterte han ved dem, noe de hadde sagt, gjort.... de havnet i svarteboka hans... og der stod det mange navn etterhvert.

I frjulstiden ble han enda mer uforutsigbar enn ellers. Reglene ble endret hele tiden. Hvilken rekke i gangen ungenes sko stod ved, smuler p skjrefjlen. Alt kunne irritere han og sette igang et raserianfall. Frjulstiden ble en velse i holde han spass happy at vi kunne ha det pittelitt kjekt. Alt dreide seg om det. Om han. 

lykke. At det er historie. N skal det gjres klart til jul. En boblende glad uhemmet julestemning brer seg, i meg og i huset mitt. Jeg nyter hvert sekund. Hipp hurra for en Grinch-fri frjulstid!

Gode tanker til deg, kjre leser! 

 

 

Hei fredag

Ny dag, og til og med fredag. Hvor deilig er ikke det?

Jeg startet som vanlig dagen ved kjkkenbordet med begge hendene godt rundt den varmende koppen med te. Sitter der mens jeg hrer p stillheten. Ute sludder det, mens inne hos meg er det godt og varmt. Jeg lukker ynene og kjenner litt p hvor heldig jeg er som kan sitte der i en lun morgenkpe og kjenne teen varme meg. En liten stund for meg selv.

S er jeg klar for verden. 

Jeg tenker:  

Hver dag er en ny begynnelse, en ny start. Det som var igr var i gr, og du kan ikke gjre noe som helst med det idag. Du kan legge det bak deg hvis du vil. P en mte virker den litt drmmeaktig allerede, grsdagen. Og morgendagen vet du ingenting om enda, den kan bli som du planlegger, men kanskje ikke.

Vr idag du. Vr i livet. Det skal jeg.

Og hurra, snart er det helg!

Ja, det er litt snn -

- post traumatic stress disorder -  PTSD - 

Du vil ikke at det skal vre deg. 

Du er s mye mer. 

Du er
- styrken som fr deg opp av sengen den morgenen du helst ikke ville  
- latteren som sitter lst nr du tenker tilbake
- sdmen som nr du blser ut et av de mange stearinlysene du har tent
- varmen nr du stryker dine kjre over kinnet
- visshet om hvem du er, der du bokser ls p sekken

Du kunne vrt -  redd, engstelig, skrekkslagen, slengt deg ned mellom to parkerte biler fordi du trodde du s han, svnls, vknet i svette, stiv, i ddsangst. 

Ja. 

Men jeg tar livet mitt tilbake.

 


 

Lykken er-

 st hyt der oppe. P toppen av et fjell. Fle pulsen hamre. Helt alene. Bare Du. 

Queen of the world. 

Og du vet at P aldri hadde giddet eller orket eller sett poenget i komme opp her. 

Og derfor fles det s deilig. Berusende fritt. 

Som om du str der p toppen og lfter tekoppen din, eller en lftet midtfinger.

Det betyr ikke noe. 

Du er du. Og du str der. Levende. P toppen av verden. Som du eier. Du ruler. Du er fri. 

Ingen kontakt

Jeg hadde vrt gift i 14 r, og trodde jeg hadde det greit...
Jeg forstr n, 4 r etter at jeg brt ut, at det hadde jeg ikke. Alt annet enn greit, egentlig. 

Nr jeg ser tilbake virker det nesten som en drm. Hele ekteskapet. En vond drm.

Hvordan er det mulig?

Selv mtte jeg f hele forholdet litt p avstand fr jeg begynte innse hva jeg hadde vrt utsatt for. Jeg forlot han. Jeg dro. Men var litt p vei tilbake. Hele tiden. Han hadde det jo s vondt. Det var advokat og politi som mtte si til meg: du kan ikke ha kontakt med han. For jeg ville hjelpe. Sttte. Vre der. Han hadde jo det s kipt. Jeg hadde forlatt han. Det var de som fortalte meg: Nei, det er ikke bra for deg. Han er ikke bra for deg. Han kan vre farlig for deg

Jeg mtte g no contact. Ingen kontakt. 

Ingen direkte kontakt med han. Ingen kontakt med hans folk. Ingen kontakt med folk jeg mistenkte kunne ha noen som helst kontakt med han eller hans folk

Det var som prve slukke en skogbrann. Han poppet opp. Via mail. Via facebook, google +. Jeg ble endorsed p LinkedIn. Gamle studievenner kontaktet meg. De hadde blitt kontaktet av han. Jeg bygget et fort. En borg. Rundt meg. Nitidig tettet jeg igjen hvert lille hull. Slettet hver kontakt, hver bekjent, hver person jeg mistenkte. Jeg satt som en liten ms suspicious i min lille No Contact boble.

Men jeg begynte se klart. Hvem jeg var. Hva jeg hadde vrt utsatt for. 

Sakte men sikkert lettet tken. 

*********

forlate en psykopat eller en person som ikke er bra for deg er vanskelig. Det er det vanskeligste jeg noen gang har gjort. Men ogs det viktigste. Og du m redde deg selv. Og det er utrolig viktig, s viktig: kutte alle bnd, ikke ha noen kontakt, direkte eller indirekte. Bare p den mten kan du selv heles.

G videre. Se deg ikke tilbake. 

 

Min kopp te -

En ny start. Et nytt kapittel. En ny blogg.

Det er en blogg om livet etter ha kommet ut etter et langvarig deleggende forhold. Et forhold med en narcissist/psykopat. Det er en blogg om overleve. Om bygge seg selv opp igjen. Om ta livet sitt tilbake. Om bli kjent med seg selv p nytt.

Frst om fremst er det en blogg for deg og meg - for alle som er interessert i drikke sin te akkurat slik som de selv vil. (ja, for det finnes faktisk noen mennesker som mener at de vet bedre enn deg hva slags te du m drikke) 

Dette er en blogg om gleden ved vre fri, om retten til vre deg og om hp, tro og kraft. Hvis jeg klarte det, s kan ogs du! 

Jeg hper det vil bli et sted der vi kan dele erfaringer og historier og sttte hverandre! Et sted for gjensidig inspirasjon!

Og hvorfor minkoppte? - det visste jeg den kalde hstmorgenen jeg str ved kjkkenbenken: 

jeg tar teposen og slipper den opp i det varme vannet i koppen min
jeg smiler
jeg fler det fra topp til t.
den teen jeg selv vil ha. 
for en lykke.
den TEEN jeg selv vil ha. hurra! 


Og jeg hrer p stillheten.

P er ikke her, til kritisere, kommentere, kalle meg en idiot - fordi jeg velger en annen te enn han syns jeg burde drikke. Ja, det er sprtt. Men snn var det leve med P. Selv et lite valg som det kunne han ikke forbig i stillhet. 

S nyt teen din som du selv vil - livsglede i en krus:-)  

 

Les mer i arkivet Desember 2017 November 2017
minkoppte

minkoppte

38, Bergen

Om livet etter ha brutt ut av et samliv med en psykopat. Om latter, trer, tro, hp, styrke og livsglede. En blogg om livet - til gjensidig inspirasjon - for alle som vil velge sin kopp te helt selv!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker